Hovedside Fiske i Ekso Fotoalbum Kontakt oss
 
Fiske i Ekso

Kart
Fangststatistikk
Driftsplan
1. Innleiing
2.Beskrivelse av vassdraget
3.Biologiske forhold
4.Næring og rekreasjon tilknyttet Ekso
5.Driftsplan
6.Litteraturliste
Fagråd
Kalking
Forsking

     

4.Næring og rekreasjon tilknyttet Ekso

4.1. Historisk utnyttelse av fiske i Ekso.
Fra gammalt av har er det fanget og fisket laks og sjøørret fra elvemunningen i Eidsfjorden og opp til Raudfoss ved gården Eikefet (3,9 km) Elva var en god lakseelv og høyt skatta av brukere og grunneiere. I tillegg ga elva et viktig bidrag til matauke for gårdene rundt elva. På slutten av 1800 tallet kom engelske lorder til dalen for å bruke sommeren til fiske i Ekso, sammen med de tidligere brukerne. Ekso fikk etter hvert et godt rykte som en god fiskeelv. For en ellers fattig bygd gav dett en særs viktig bidrag. Grunneierne fikk viktige leieinntekter, ofte de eneste kontanter de fikk tak i den tid.
 
I 1930 årene ble store deler av elva bortleid til en plantasjeeier fra Guatemala i Sør Amerika. Etter 2 verdenskrig kom en ny brukergruppe til Ekso. Det var skipsredere og handelsfolk fra Bergensområdet. Fra 1930 - 60 var det ikke uvanlig at en og samme mann kunne få opp til 5 - 6 lakser på mellom 10 og 25 kg på samme dag. Enda fisket de barre noen timer tidlig og seint på kvelden. Ekso var en av de bedre og storvokste laksestammer i hele landet. Gjennomsnittsvekten for laksen lå mellom 10 og 12,5 kg. Såleis kunne laksen i elva sammenlignes med elver som Tana, Alta og Vosso i størrelse på fisken.
 
Fallrettene i elven ble solgt i 1916, men utbyggingen startet ikke før på 1960 tallet. Da ble deler av nedbørsfeltet i øvre Eksingedalen overført til Evanger og elva begynte å tape seg som lakseelv. Likevel var fiske i elva tålig bra frem til utbyggingen av Myster kraftverk ved Eidsfossen. Dette er et flomkraftverk som medfører varierende vannstand både ovenfor og nedenfor utløpet av kraftverket. Riktig nok har det vist seg at også andre faktorer har hatt negative effekter på laksebestandens tilbakegang.
 
Tidlig på 60 tallet overtok nye brukere elva på nytt. Da var det vanlige sportsfiskere, både fra denne bygden og bygder omkring som tok til å fiske i Ekso. Det har mer eller mindre regelmessig blitt utsett yngel eller smolt i elven siden 1950 tallet. De siste 8 årene har Ekso elveigerlag drevet Klekkeridrift med støtte fra BKK som har hatt pålegg om utsetting av både laks og sjøørretsmolt årlig. I 1991 ble Ekso fredet for fiske, men sjøørretfisker ble åpnet fra 1996. I 1997 ble det nye kalkingsannlegget ved Høvik startet opp. Elva er no inne i en oppbyggingsfase på alle områder, og vi ser med spenning frem til de nærmeste sesongene. Muligens kan Ekso på nytt gi liv og økt interesse til lokalsamfunnet langs elva. (Historien er skrevet av Johan Myster og Asbjørn Ekse)
 
4.2. Rettighetsforhold og organisering
Forvaltningsansvaret ligger først og fremst hos grunneierne innenfor de rammer som myndighetene setter. Det ble organisert et elveeierlag til den anadrome delen av Ekso i 1976. En av grunneierne leigar ut fiskeretten privat i den anadrome delen av laksevassdraget. Ellers er elveeierlaget organisert slik at fiskekort kan kjøpes av allmennheten. Det bør være et mål å organisere fiskekortsalg på Eikefet, der en ikke er avhengig av stor vannføring for å fiske.
 
Følgende ni grunneiere har fiskerett i Ekso:
Navn..bruksnr.
Johan Myster  39. 1/2
Jakob Møster  39. 3
Frank Møster  35. 1
Jakob Eikefet  36. 1
BKK  39. 6/22
Lars Eide  35. 3
Evelyn Eide Lode  35. 2
Bjørn Arvid Ekse  39. 25
Johan Neset  39. 4
 
4.3. Utnyttelse - Utleie og fiskekort
Fiske i Ekso reguleres av forskrifter vedtatt av Fylkesmannen i Hordaland. De siste årene har laksefisket vært fredet p.g.a. liten bestand. Den øvre delen av vassdraget er leid ut privat. I den nedre delen selges det fiskekort for allmennheten. I 1996 ble det åpnet for fiske etter sjøaure, der et 24-timers kort koster 100 kr. Kort selges hos tre grunneigere. Det er ønske fra elveierne om å utvide fisketiden f.eks. med flue etter aure og oppdrettsfisk i juni - juli, og utvide til makk og småsluk i august - september. Barn opptil 14 år kan fiske gratis med voksen som har fiskekort.
 
Det er gode muligheter for tilrettelegging av campingplass med hytteutleige på/rundt Eidslandet. BKK har egnede områder for camping inn mot kraftstasjonen, der et hus med innlagt vann og toalett som ikke er i bruk. Laks og sjøaurefiske kan kombineres med fjellfiske, der Leirovatnet er en naturperle. Her er fiskebestanden i ferd med å ta seg opp. Leirovassdraget ble kalket første gangen 1996 . Sommeren 1997 blir det satt ut fisk i Saudalsvatnet. Området bør merkes med skilt fra Eidslandet. Det bør og merkes en tursti langs Ekso. Ekso bør være en del av en større utmarksplan for Vaksdal kommunen.
 
4.4. Turisme
Fisket i Ekso har først og fremst vært et tilbud til innbyggerne lokalt og generelt i kommunen, en viss interesse har vært tilstede både for turister og andre sportsfiskere. Muligheter for overnatting har vert forholdsvis dårlig i nedre deler av vassdraget. Dette har bedret seg i dag, med muligheter for leie av husrom på Eidslandet. Elva er regulert og har ujevn vassføring, noko som gjer det vanskelig å planleggja fisketur til Ekso. Tilrettelegging av teltplass for sportsfiskere er og et positivt tiltak og en egnet plass må kartlegges. Samarbeide med Osterfjord reiselivslag og turistkontoret i kommunen bør vurderes.
 
4.5. Tilrettelegging og markedsføring
En viktig forutsetning for å utnytte fiske er at det er tilgjengelig og tilrettelagt. Det er gjort lite for tilrettelegging for fiske i Ekso de senere år. Det er planer om en rekke tiltak som, Skilting og bedre sti langs elven slik at sportsfiskere skal kunne ta seg frem og føle seg velkommen i Ekso. Bygging av benker/bord og fiskebuer som fiskere kan hvile eller gå innunder i ekstremt regnvær, er tiltak som er med i driftsplanen. Det er viktig å ikke rydde vekk kantvegetasjonen langs Ekso under slikt arbeid. Utbedring av fiskeplasser og tilrettelegging for rullestolbrukere planlegges.
 
Det er ikke drevet noen aktiv form for markedsføring, med hensyn til sportsfiske i Ekso. Informasjon om kjøp av fiskekort, fiskekart m.m. kan bli bedre. Det er igang arbeid med å bygge informasjonstavler og utarbeidelse av en fiskebrosjyre med opplysninger om fiskemulighetene i Ekso. Denne kan kombineres med hele vassdraget. Brosjyren kan legges ut på sentrale deler i kommunen og i sportsforetninger sentralt. Foreløpig er det satt opp en enkel infotavle på Eidslandet. Bruke media til å lage reportasjer om Ekso er et viktig markedstiltak. Flere andre måter å markedsføre fisketilbudet i Ekso kan være: Informasjon i tidsskrifter f.eks. Norges Jeger og fiskeforbund. Fiskekonkurranse og Familiedager o.l.
 
4.6. Sportsfiske og oppsyn
Fiske i Ekso har betydning for fiskeaktiviteten på lokalt hold, og den utgjør et viktig tilbud til bygdefolket. Flere sportsfiskere fra Bergensområdet og nabokommuner har vist interesse for å fiske i Ekso. Talet på sportsfiskere varierer noko fra år til år. Opp gjennom åra har inntekter fra sportsfiske vært betydelig for elveeierne. Etter kraftutbygginga har interessen for fiske i Ekso gått kraftig tilbake. Det har ikke vert noen form for organisert oppsyn langs elva i fisketida. Ekso elveigerlag må etablere oppsyn snarest og lage forslag til egen oppsynsinstruks.
 
4.7. Beskatning i fjord
Bestanden av laks er i dag på et minimumsnivå, og en oppbygging av stammen vil kunne ta flere år. Det er fredningsone etter laks og sjøørret i fjorden. Fisking i fjorden bør opprettes når det er faglig forsvarlig. Tidligere var det vanlig å fiske laks og sjøaure i fjordsystemet.
 
4.8. Biotopfremmende tiltak
Bygging av laksetrapp i Ekso er et ønske både av grunneierne nedenfor og ovenfor Raudfossen. Laksen vil da få økt gyte- og oppvekstområdet i svært gunstige områder. Det finnes ikke fysiske innretninger som hindrer fisken å vandre opp. Problemet kan være liten vannføring oppstrøms kraftstasjonen. For å bedre dette har Regulanten bygget terskler for å samle vannet mer i sentrum i elva. Terskel vil også gi muligheter for større vannspeil i området. Terskelen i Munkebotn har fungert dårlig i alle år. Det er mulig om ikke den såkalte lakserenna i terskelen skulle flyttes til Munkebotn. Uansett må lakserenna og terskelen repareres for at den skal fungere i framtiden. I 1930 årene ble det sprengt i fossen like oppstrøms kraftstasjonen for at det skulle bedre oppgangen for laksen.
 
4.9. Fiskeregler
Fiskereglene i Ekso er innenfor de rammer for offentlig regler i Lov om laksefis og innlandsfisk m.v. av 15 mai 1992. Dato for fiske i Ekso er fra 15/8 til 15/9 i 1997. Det er ikke soneinndeling i elva, men øver del er leid ut privat. Laksefiske er for tiden forbudt. Fiske etter oppdrettslaks er tillatt etter nærmere regler utarbeidet av elveeierlaget.
 
4.10. Overvåking og Sykdomsbekjempelse
Villfiskbestanden spesielt laksen i Ekso er for tiden på et marginalt nivå. Det er da viktig at det foregår årlig yngel og gytefisktelling for å følge med utviklingen. Vannkvaliteten overvåkes i forbindelse med kalkingsanlegget.
 
Sortering av syk fisk under stamfiske blir utfør i samarbeid med godkjent veterinær. Behandling av utstyr for å hindre spredning av sykdommer bør bli påkrevd. Håver og annet fiskeutstyr som har vært brukt i andre vassdrag skal være desinfisert og helt tørre før det skal brukes.
 


 
        Rediger