Hovedside Fiske i Ekso Fotoalbum Kontakt oss
 
Fiske i Ekso

Kart
Fangststatistikk
Driftsplan
1. Innleiing
2.Beskrivelse av vassdraget
3.Biologiske forhold
4.Næring og rekreasjon tilknyttet Ekso
5.Driftsplan
6.Litteraturliste
Fagråd
Kalking
Forsking

     

3.Biologiske forhold

Biologiske forhold
Fiskeforholdene i Ekso er forholdsvis godt undersøkt, og det finnes flere biologiske rapporter fra elva. De biologiske forholdene sammenstilles og utarbeides av LFI Universitetet i Bergen. Mere informasjon om de biologiske forhold henvises til denne rapporten.
 
3.1. Sædbanken
Oversikt av levering av rogn og melke til sædbanken i Eidfjord.
 
Beholdning av Eksolaks i genbanken i Eidfjord pr.26.01.98.
 
*Ekso årgang 1995. Innlagt som nybefruktet 08.11.95.
1 fam. Antall fisk ca. 144 stk. Gjennomsnittsvekt 654,9 gram.
Mulig tilbakeføring av rogn høsten 1999.
*Ekso årgang 1996. Innlagt som nybefrukta 09.11.96.
3 fam. Antall fisk ca. 317 stk. Gjennomsnittlig vakt 100 gram.
Mulig tilbakeføring av rogn og melke høsten 2000.
*Ekso årgang 1997. Innlagt som nybefrukta 03.11.97.
2 fam. Antall fisk ca. 424 stk. gjennomsnittlig vekt 24 gram.
*Ekso årgang 1998. Innlagt som øyerogn 08.01.98.
3 fam. Antall nyklekte yngel ca. 450 stk.
(lite rogn ca. 2,8 dl).
 
3.2. Fiskearter, bestandsforhold og beskatning
Det finnes kun laks og aure av betydning i Ekso. Skrubbe er observert i Båthølen. Laksebestanden i Ekso er i dag på et minimalt nivå. Frem til midten av 80-åra var det vanlig med forholdsvis gode fangster av laks i Ekso. Etter 1990, da reguleringen startet er det ikke fanget noen betydning av laks i elva. I dag er bestanden truet for videre eksistens. Sjøaurebestanden har holdt seg stabilt lav fra 1970 til 1985. Fra 1993 har bestanden hatt en liten økning.
 
Overvåking av fisk i den nedre delen av Ekso ble startet høsten 1995 av LFI. Ungfisktettheten av aure var høye på den anadrome strekningen oppstrøms kraftstasjonen. I området like nedstrøms utløpet av kraftstasjonen var tetthetene lave. Det antas at hyppige fluktuasjoner i vannføringen er årsaken til dette. Andelen av laksunger er lav i vassdraget. I et smoltmatriale bestående av 769 fisk fra hele den anadrome strekningen var 11% laks. Kalking av vassdraget vil sannsynligvis øke tettheten av lakseunger (LFI).
 
3.3. Fangststatistikk
Figur 1. Fangsstatistikk fra 1970 til 1996 i antall kg. Svart rød søyle viser fangst av laks og blå søyle viser fangst av sjøaure.
 

 
3.4. Gyte- og oppvekstområder
Laks og aure gyter hovedsakelig ved Eikefet før Raudfossen.
 
Hele den lakseførende delen er oppvekstområde for laks- og aureunger. Fra kraftstasjonen og ned til utløp Eidsfjorden kan yngelen bli påvirket av rask nedkjøring av vannstanden som medfører stranding langs elvebredden. Mysterelva er den største og viktigste sideelv med gode gyte og oppvekstområde for sjøaure. I tillegg finnes det gytebekker som Leitebekken på Eikefet. Det har vært planlagt en gytekanal, men tiltaket er ikke gjennomført, det bør vurderes videre med fiskeforvaltningen. Kartlegging av gyteområder er nødvendig både i hovedelv og sidebekker.
 
3.5. Fiskekultivering, klekkeridrift og utsetting.
Klekkeriet på Eidslandet er drevet siden 1984, da som kommersielt smoltanlegg. Fra oppstart har klekkeriet drevet med produksjon av Eksofisk som ble satt ut første gang i 1985. I 1990 ble anlegget slått konkurs og konsesjonen ble overført til BKK og FM. BKK har pålegg om å sette ut ca. 5000 smolt årlig i elva. Dette arbeidet gjøres på frivillig basis av elveeigarne der BKK bidrar økonomisk. Klekkeriet tilfredsstiller i dag myndighetene sine krav når det gjelder drift og tilsyn av veterinær. Kvart år vert det søkt om stamfiskeløyve og dispensasjon for stryking og utsetting av fisk. Stamfisken blir undersøkt visuelt før den bli sortert i anlegget. Rogn bli ikke tatt inn i stamfiskanlegget før fisken er godkjent. Det bli tatt skjellprøver av all laks før stryking, dette for å sortere ut oppdrettslaksen fra villaksen. All stamfisk blir undersøkt av veterinæren etter stryking. Laks som av skjellkontrollen er klassifisert som usikker avgjøres av veterinæren ved å påvise vaksinemerke eller ikke.
 
Det kan være mulig at smoltproduksjon ikke er det riktige kultiveringstiltak for Ekso. Det bør vurderes å stoppe opp smoltproduksjonen og prøve på rogn og yngelproduksjon i en periode. Dette må gjøres i samsvar med biologiske undersøkelser. Klekkeriet er viktig å ha i bakhånd.
 
3.6. Historisk utsetting av fisk i Ekso:
Tabell 1. Oversikt over utsatt fisk i Ekso og hvor fisken ble kjøpt fra. Før 1976 ble det som oftest satte ut fisk som stammet fra anlegget på Stamnes. Laksen var fanget i Giljer på Stamnes og ble klekt enten i Matre eller på Voss.

 
Tabell 2. Klekking av stedegen stamme og utsetting av laks og sjøaure de siste 5 år.

 
3.7. Oppdrettsfisk, garnskader og fiskesykdommer
Under stamfiske de siste årene har oppdrettsfisk dominert fangsten.
 
Garnskader på fisken i Ekso er ikke spesielt utpreget og i dag er det lite garnskade å se på stamfisken som blir fanget. Garnskader på fisken var et problem med større omfang tidligere.
 
De vanlige sykdommene som er påvist i Ekso er IPN. Dette er en virus sykdom som er vanlig hos laks. De gangene virusen er påvist har fisken og arvematerialet blitt destruert. Elveeigarlaget arbeider med å forhindre at fiskesykdommer etablere seg i Ekso. Dette gjøres gjennom informasjon både til fiskere, fiskekortselgere og lokalbefolkningen.
 


 
        Rediger